Rallare
Det er “storm” i USA, og den “verste” på mange år. Pøsj…. Før i tida, i Norge, da var det vær da! Vi er vant til slik vær vi, men skjer det det minste snøfall i utlandet er det helt kaos.
Slikt vær vil i ha:
Da koser vi oss, ja, da det kviner rundt hushjørnene, men før i tida måtte folk sitte innesnødd i ukesvis, uten mat og drikke. Unger ble født og døde under en og samme snøstorm, gamle folk uten andre tenner enn de hadde i munnen tygde brød laget av bark, og buskapen levde inne blant folket. Det var slik de overlevde, de som overlevde. Men før i tida var de vant til å dø, da. Men sto det noe i avisa om det? Sa de det på radio? Neida, slikt hadde man ikke tid til. De døde, og så gikk livet videre, sånn var det med den saken. Og da våren kom smeltet snøen og tok med seg det som var og skylte det nedover dalen. Før i tida var det ingen som visste hvor de havnet etter en storm, for den tok mer tak da. Og ikke bare tak, men vegger og gulv og det som var. Kom den om vinteren var det greit, for enten ble folk vekk eller så satt de innesnødd. De som blåste vekk ble spredd for alle vinder, og det var slik folk spredde seg før i tida. Biler og tog kom ikke fram noen steder, og det fantes ikke væger heller. Og ingen hadde vært der i jula før.
Men det fikk de se å få retta på, og det var da dompapen kom. 
Og den kom til jul. “Papen kjem heim te’ jol”, som de sang i den vesle dyrevisa som de nå fikk høre, og papen kunne være dom eller ikke, men når han kom var det jol. The Pope trodde de det var, altså paven, at han gjenoppsto som en rødbrystet fugl, for folk trodde på reinkarnasjon før i tida. Eller elgkarnasjon, torsk-karnasjon, vepskarnasjon… ingen visste hva de ble i det neste liv før i tida, men klagde de? Nei!
Rent vitenskapelig er alt dette det reneste tøv, men man visste ikke bedre på den tida, man trodde at folk ble til dyr og dyr til folk. Og de som ikke ble til noen av delene ble til engler som dalte ned i skjul, litt skamfulle over ikke helt å høre til noen steder. De hadde vinger, men kunne de bruke dem? Ja, det kunne de, og det måtte de, for det var ingen andre måter å komme seg fram på enn å flakse og fly. De brukte det de hadde for hånden, eller bak på ryggen. 
De hadde utviklet egen flymuskulatur, og noen av englene var riktig store og feite og hadde sitt fulle hyre med å holde sin egen vekt oppe i lufta. For noen endte det selvsagt med braklandinger og spektakulære fasthenginger. De unge og urutinerte englene ble ofte hengende på hjørnene. “Å henge på hjørnet” ble seinere et urbant uttrykk også blant mennesker. “Hangin’ around”, sa de andre steder på jordkloden, og hengende og fallende engler er blitt et begrep overalt, der de har begrep på slik.
Engelen Bettina fikk sparken etter å ha opptrådd utfordrende under et kirkemøte i Nikea, hun ble forsøkt fratatt sin englestatus og måtte endog gjennomgå en operasjon, der den tidas kirurger forsøkte å fjerne vingene. Noe som selvsagt ikke gikk, i følge legenden om Bettina.
Troen på engler lever i beste velgående eller velflygende, men troen på at snøstormer oppstår på grunn av blafrende, flassende engler har ikke like stor vitenskapelig kredibilitet som før. Vær var fenomen frembragt og viljestyrt av overjordiske vesener. Tor med Hammeren sørget for torden og lyn, Bjarne med Hageslangen sørget for det pyntelige regnet, mens Neptun og Poseidon rådet over havets krefter. Det var ikke bare indianere som tilbad værguder, for det gjorde de i alle kulturer. De la frukt & grønt som offergaver til vegetarianergudene, mens de gudene som foretrakk kjøtt fikk biff, indrefilet og deilig fløtesaus. Hjortesteik var og favoritt hos værgudene.
Mange tror gudene fortsatt har styring med været, og at man burde gått mer inn på den linja under miljøkonferansen i København, noe de kirkelige gjorde spede forsøk på også.
Kalendergaven når jeg åpner luke 20 i dag er selvsagt ei snøskuffe. Gratulerer!
