24.desember – Der ho jordmormatja bor

GPS er noe herk, noe som er nøyere beskrevet i den velkjente psalmen “Herk og Haralds englesang!” (overs. fra den amerikanske “Hark, the Herald Angels Sing”), og det er ikke rart den svenske damestemmen inne i boksen stotrer fram noen unnskyldende lyder mens hun sender oss lukt bort til ei stue borti skogen. Vi hadde trykket inn “Betlehem” først og så “julestjerna” uten at det gjorde inntrykk. “Poff!” er hennes sluttbudskap, og en intens, brent lukt sprer seg utover det hvitkledde landskapet.

At det er mulig å komme så feil for en INNADVENTKALENDER, da! Har jeg mistet kraften? Har jeg sagt eller skrevet noe feil?

Borti den lille stua er det et lurveleven av en annen verden. En kamel kommer galloperende ut av inngangsdøra, og en jeg drar kjensel på stikker et forvirret hode ut.

-Kamelen min… Jeg skal jo til Betlehem!” Oi, er det ikke selveste INNADVENTKALENDEREN? Jeg har lest om deg på Facebook!

- Oi, er det ikke selveste Melchior? Og er hellige tre konger på Facebook?

- Må jo følge med i tida, veit du… Men det var da som svarten med den der kamelen, da! Skulle vel gjort som julenissen og fått meg flygende reinsdyr, tror du ikke?

- Hva skjer her, a? Mye bråk…

En kar klimprer på en sur gitar og nipper til julegløgg, som tydeligvis er litt i sterkeste laget.

- Je lure nå på om je sku’ lage en stubb tel, je da…

- Eh, kan du si hvor vi er kommet nå?

-Du, dætta er huset tel a’ Jordmormatja, og du er gjest nummer tusen eller hundre… itte om je’ har peiling! Men slå deg ner før andre gjør det… så ska jeg fortælja deg om ho Guri…

Mer får han ikke sagt før ei gresshoppe lander på bordplata og kremter. Med hatt! – Min herre og min ærede adventkalender…

- Innadventkalender, om jeg tør be.

- Okei, men nå skal dvergene framføre sin dans og sin melodi her, og Snehvit har ennå ikke dukket opp. Noen av dere som har telefon eller lignende?

- Hå nei, dom har itte slekt her oppe i Nybygda. Kæn du itte spørre dom der!

En klangharmoni ramler over oss som en vegg, og de lyse stemmen får enkelte av glasskulene på juletreet til å sprekke, og lystgassen som lekker ut får latteren til å bølge innover i lokalet. Det er langt større enn utseendet av huset til Jordmormatja skulle tilsi.

Standupkomikeren Dagfinn Lyngbø stikker hodet fram fra draperiene ved et av de høye vinduene og lurer forurettet på hvorfor det er slik fliring nå. – Eg skal jo på ætterpå! Faen og!

Ka e’ vitsen! Eg ha faen meg fått 10000 for å få folk te’ å skratte! Og så sitter dokker her å skratter allerede?

Idet han roper ordet “skratte” fyker slagget veggimellom, men ei klyse rammet Hilde Hummelvoll på den røde kappa. Hun slipper akevittglasset på gulvet og slår opp en ganske malplassert latter.

- Hehe, vet du…. i går hadde jeg blitt noe helvetes forbanna, men nå er jeg bare happy! Lille juleaften-programmet er historie, og alt gikk bra. Hun drikker en stor slurk av flaska si; Aalborgs jubileumsakevitt. - I give a dæmm! Shitt! Hilde Hummelvoll ramler over en gris som har flatet ut på gulvet, men grisen fyker opp og kaster seg over tangentene på et piano.

Dette framkaller alle dansende… jøss, det er jo flere!

Raskt fylles gulvet.

Jordmormatja kommer busende inn med en stor kost og braser den gjennom et glassbord som singler, og både Alf Prøysen, Robert Normann og de tre små griser stopper opp.

- Nå får’e pinadø være nok her! Vet dere ikke at det ligger ei dame som skal føde ut i stallen her? De leier rom for 1200 kroner i jula, og de skal i hvert fall ikke få ro til å føde i fred!

- Ikke?

- Jo, det er streket over!

- Då anbefaler eg ei seng av fløtegratinerte poteter dandert med persille! Det e’ so godt!

 

Ingrid Espelid Hovig dukker opp fra kjøkkenbenken med sitt lune vesen, og så vi ikke et hastig blikk fra en flokk  smågråtende kjendiskokker utenfor vinduet der? Riktig nok; utenfor i løssnøen og i lave sko, men tilsvarende høye og hvite kokkehatter står en himmelsk herskare av TV-kokker.

- Skal hu der røya frampå igjen? Det må da være rom for flere i herbergets kjøkken?

Jordmormatja springer så fort de rosa skoene kan bære henne bort til døra.

- Kan dere for pokker se å komme dere vekk! Og du, Hellstrøm…. du viser deg aldri her igjen!!!! Og dessuten….

Jordmormatjas fjes lyser opp, og hun gjør febrilske forsøk på å glatte ut sine underlige og lett gjennomsiktige klær idet Oddgeir Bruaset i spissen for et TV-team entrer stua. De skarpe fotolampene lyser opp slik at to-tre hyrder kommer krypende fram fra bakrommet, nettopp der Jordmormatja var kommet fra.

- De er tilbake! JA! Og vi frykter ikke, nei, vi frykter ikke!

Klærne henger i laser, og i den grad kjortler og striesekker kan kalles klær ser de ut til å komme fra en helt annen tidsalder. Nesten fra en annen planet og…

PLING

 De der skal jeg fikse på en time! Dere blir julas VINNERE! Den kjente og sterkt mediafokuserte stylisten bykser inn i en lyssirkel—

Hyrdene kikker usikkert på hverandre. – Men vi trodde det var engler! Det lyste jo så inn i hampen!

- Dere skal se et under vil skje med dere! Følg meg, så går vi til mitt atelier!

- Eh, vi skulle til en stall…

- Stall meg her og stall meg der, her får dere en once in a lifetime-opplevelse, og så blåser dere i det?  Nei, vettu hva!

Ding-dong….

Lurer på om tiden er kommet , jeg!

- Hvadda? Føder hun? Et blussende, strålende englefjes dukker opp i døråpningen, men ikke for å bli værende der. Melisen i fjeset har allerede begynt å løse seg opp, og ståltrådvingene på ryggen er pinlig ribbet for fastelavensfjær.

- Engleskolen skal ha demo-time her. Vi er invitert… jeg har invitert meg sjøl, i hvert fall… asså, dette er i alles interesse! 

 

- Men Ari er seint ute som vanlig. Han har alt utstyret. Helt uråd å stole på ham! Søren klype! Han var ute på Teaterkafeen i går.

Et vræl hørtes fra stallen , og et enormt lys fra en neonlysreklame utenfor huset til Jordmormatja annonserer at store ting er på gang.

“Fødsel i dag, opplev den på nært hold! Vår Store Lagersjef går bananas!”

Prominente gjester fra inn- og utland strømmer til i store SUV’er og helikoptre.

En busslast psykisk ustabile italienere utstyrt med modellkatedraler, kniver, gafler, potetskrellere og poser med ekskrementer durer inn på tunet klar til å angripe paver, statsministre, Jesusbarn og Jomfru Maria.

- Slik gir mental helbred, uttrykker en av de psykisk ustabile, mens hun drikker en flaske  grappa halvblandet med tran.

President Obama med frue og barn ryktes i anmarsj, og brutal flathogst med motorsag er i full gang i skogholtet. Alt dyreliv i fire kilometers omkrets tilintetgjøres.

TV2-teamet forsøker å posisjonere seg, men det oppstår håndgemeng mellom disse og “Der som ingen skulle tru at nokon kunne føde”-teamet.

Kl. 23.23; Det unge ekteparet Ludwigsen med sin førstefødte Jens har aldri fått så mye oppmerksomhet noensinne som akkurat denne kvelden. Tre FrP-politikere raser over myndighetenes manglende oppfølging, Helse- og Omsorgsminister Huitfeldt gråter på direkte Kveldsnytt, Sølvguttene går i oppløsning og banner offentlig, ett av Julenissens reinsdyr styrter i døden mens flere ekte engler daler ned i skjul, En skuffet delegasjon jøder fyker fnysende ut av døren og mumler noe om “feil Messias”, mens to-tre muslimske fundamentalister prøvesprenger seg bakom hjørnet. På himmelhvelven stor og blå buldrer det illevarslende, men det er bare Allah, Gud, Tor med Hammeren og en flokk med hinduistiske guder som diskuterer om denne INNADVENTKALENDEREN skal få oppstå jula 2010 også. Det kan de gjøre fint lite med…

Og høyt der opp forlater en stor stjerne jorden. Michael Jackson?

Neiiida, det er lenge siden det. Trolig bare en altfor tidlig og slett ikke legitim fyrverkerioppskyting. Vi lar det bli med det…God jul, alle to  som har fulgt med INNADVENTKALENDEREN sin farefulle seilas over skjebnens himmel!

23.desember – På loven med sin julegrøt

 

Alle barn elsker grøt, og den blir betraktet som den snilleste maten av alle. Både fordi den er så myk og hvit, fordi det er så mye av den og fordi nissen spiser den. Father Christmas er jo så snill, og man blir jo det man spiser, gjør man ikke?

Slik har det ikke alltid vært, og slik er det ikke ennå heller. Mange nisser er sure, grinete, rampete og full av faen, og det er no’ som alle vet, selv de som sitter på en stor potet. Alt som skjærer seg og alt som blir vekk…? Slemme-Nissen sin skyld. Her går det igjen det vi snakket om i går; man må blidgjøre både gode og onde makter. Og nissen er selvfølgelig en av de gode og onde maktene.

350000 nordmenn setter ut grøt til nissen, i følge Hegnar Online, som har vært ute i felten og telt. Det sier litt om Hegnar Online, det sier noe om nordmenn også, og det sier mye om antall nisser. Jo færre - jo verre, kan en si, for da blir det uforholdsmessig mye graut på de få som er, om det er få. Men det seriøse presseorganet har selvsagt jobbet mye med research, og sannsynligvis er det mange flere nisser enn det som kommer fram her. Er det ikke noe som heter mørketall?

Vi hopper raskt til USA, der bare 3 av 10 tror at gud styrer verden, fortsatt i følge Hegnar Online. Alarmerende mye? Alarmerende lite? Depends on…

Hegnar Online viser gjennom disse to oppslagene respekt for folks tro/overtro/undertro. Troen på under er jo et bærende element i både gude- og nissetro. Både gud og nissen, eller Gud og Nissen (som de helst skrives) utfører undere nærmest på bestilling.

Bønn,  julegaveønskelister og evangelister har mye med hverandre å gjøre. Forholder man seg seriøst til disse målrettede affæren blir du overøst med gaver og gode gjerninger. Bortsett fra evangelistene, da. De er med her bare for en halvveis uforståelig ordvits’ skyld og fordi de ofte blir sett på som “vitende” om slikt. Men likevel er det disse grobianene dette skal handle om.

Blant oss dødlige er det god vane å advare våre små mot ukjente menn med skjegg, mens det for disse opphøyede figurene (nissen og gud) gjøres kraftige unntak. Noen snakker endog om å “elske” disse figurene, og de totalt hengivne har kastet all skepsis på båten. Joda, her skal det klemmes og skvises, for ungene må jo skjønne det at her er det velgjørere av ypperste sort, slike som kan gi deg både materielle og åndelige fordeler overfor de som ikke tror.

Noen – spesielt inne i kristelige kretser – drar den voldsomt langt. De truer til seg både det ene og det andre om ikke de små barna kommer  til seg. De truer både med helvetes straffer og solid tukt & bank på direkten om de (barna) ikke gjør som de voksne sier. Og her er det snakk om menn både med og uten skjegg som vil forlyste seg – ikke nødvendigvis til barnas beste, men slik er det nå i disse kretser. Der adlyder man!

Mange menn (med og uten skjegg) anser seg som guds stedfortreder, og at de er gitt makt til å handle på hans vegne. I hvert fall vil de gjerne true de små, forsvarsløse gutter og jenter til å tro det. Og troen er som alle vet det bærende element i all oppdragelse. Her også slenger noen med store bokstaver og skriver Troen, fordi det er det eneste store…

INNADVENTKALENDEREN har en eneste stor gave til alle mennesker, store og små, i dag: TVILEN. Og SKEPSISEN… ok,da ble det to forskjellige, men ganske like gaver, da. Men like viktige, begge deler.

- Har du vært snill nå i år da?

Oooops, ikke slipp ham for nære!

22.desember – vintersolverv

Nå er endelig sola vervet, og man lurer egentlig på om det er derfor jula er blitt som den er blitt. I takknemlighet for at sola angrer seg og kommer tilbake. Det gjelder å blidgjøre gode og onde makter, og det gjør man best med bestikkelse. Dette er noe som er i kalenderåndens gate også; raushet og blidgjøring satt i system. Et lite jippi her?

Mange tusen år med systematiske observasjoner og erfaringer overbeviste folk om at våren…. jovisst! ….den kommer tilbake, gitt!

“Var det fordi vi slengte litt av skrotten til den der mammuten ned i den grotta der?”, spurte de seg. Ikke ordrett, men likevel… De så på hva de hadde gjennomlevd, og i den grad de knøttsmå og primitive hjernene deres kunne tenke på noe som helst, fant de vel en viss rytmikk i dette.

Dette var sånn cirka noen tusen år før kristendommen, og naturfolk av alle slag har hatt sine ritualer for å markere en visst form for systematikk i galskapen og de elementene som omgir den. Været, for eksempel. Og årstidene. For ikke å snakke om naturen, alt som grodde, levde, beveget seg og sluttet å bevege seg. Begynnelse og slutt.

Jo mer systemtenkning, jo mindre galskap har de kanhende tenkt.

Men nok om det. Skal ikke nevne ett ord mer om det, for innadventkalenderånder har andre ting å plage folk med.

FATTIGDOM og RIKDOM har opptatt alle moderne, siviliserte mennesker. Fattigdom er et kulturelt fenomen, men du liker bedre å lese om det enn å oppleve det sjøl. Ikke en gang fattige tiggere fra Romania er du glad i, men leser heller om Piken med svovelstikkene. Det var noe som hendte før, som et av de herlige eventyrene i H.C.Andersens hode. Ikke på gata i din by. De sitter med koppene sine, eller de spiller falsk trekkspill i kulda, men du ønsker dem helst dit pepper’n gror.

Vi har ei kjekk dronning, og av og til dukker Sonja hodet ned i fattig-Norge for å se hvordan de har det. Og det har de selvfølgelig. Ikke noe er forandret, for ethvert samfunn har sine fattige og sultne.

I følge mange bedrestilte har fattige, syke og hjelpetrengende det slik fordi de har valgt det sjøl. De skjønner ikke sitt eget beste, og heller ikke sitt verste. For det vil de oppsøke sjøl, og de valgene som alltid går mot verst tenkelig løsning ligger alltid der som ei uunngåelig isrenne.

Prins William er også en slik “fattigdykker“, og nylig lærte han en flott lekse; bedre rik og lykkelig enn syk og fattig.

Dette er en ny og litt finere og fornemmere form for opplevelses-blaff. Pirrende, ikke sant? Ingen sak å leke fattig tigger eller ta noen magedrag av den fattigslige atmosfæren om man vet man slipper ut av det etter noen minutter eller timer. Dette er lightvarianter av den sjølproletarisering velutdannede nordmenn eller velstående barn av velutdannede eller velstående hadde på hobbybasis på 70-tallet.

All mulig heder til slike; de prøvde å menge seg , men mengden ville ikke ha dem…

Det er også veldig VELDIG nyttig som erfaring og som et godt beregnet empatiblaff å regne at velstående, velutdannede og veltilpassede mennesker står litt og vokter ved ei tiggergryte som Frelsesarmeen har satt ut. “Slik er det å være tigger! Jeg vet det, for jeg har vært det—- en hel time!”

Hva har dette med vintersolverv å gjøre? Fint lite, annet at en kan forsøke å la seg verve av og til. Selv sola snur, og det er en mening med alt! Både en dypere og en høyere. Lyset og mørket er fiender, men eksisterer ikke uten den andre parten, og slik kan en vas-prate i timesvis… De største vas-praterne ender opp som yppersteprester eller verdenshysteriske diktere, men dem om det. Nå går det mot varmere tider.

Dagens kalendergaver fra INNADVENTKALENDEREN er ei varm stjerne.

Take it or leave it!

21.desember – The songs

I serien gode julesanger med uant innhold har vi i dag kommet til “Det lyser i stille grender”. Vi? Ja, du og jeg…. pluss en og annen småinteressert person vi ikke vet om.

Hvis dette blir vellykket skal vi jammen se hva vi med våre åndelige gaver får ut av andre også. Sanger altså…

Kalenderånder har åndelige gaver og pøser dem gjerne ut over andre, vi lever og ånder for slikt, som du vel har skjønt.

Ok; her er sangen! Og bare stålsett deg, for innholdet vil aldri bli det samme som før…

Det lyser i stille grender
av tindrande ljos i kveld,
og tusende barnehender
mot himmelen ljosa held.

 

Her hører vi at tusen barnehender blir tvunget til å holde lys, og vet du hvor kaldt det pleier å være i “grender” ? 30-40 minusgrader? Allting var mer i gamle dager, også det som var mindre. Gradene, altså. Fikk de lov å bruke votter? Sikkert ikke…

Snakker vi også om grisgrender, altså i grisgrendte strøk så var det sikkert enda kaldere i 1931 da Jackob Sande skrev sangen. Jacob Sande var en kar det også i ettertid er verd å høre på, og han skrev etter egne erfaringer, sannsynligvis. Født og oppvokst i Dale Sunnfjord, der altså tusenvis av barn måtte ut i natta for å lyse opp grenda. Dengang var det enda mindre på budsjettet til gatebelysning, og ungene ble altså sendt ut for å kompensere for den dumskapen som fikk folk til å bosette seg på dette mørke stedet.

Noe annet er at det sannsynligvis blåste så inn i hampen i Dale i Sunnfjord at om noen skulle finne på å bevege seg utendørs en vinternatt med stearinlys ville disse blåse ut tvert. Så allerede i første verset skjønner vi at hele sangen er et falsum! Sorry, det er min pikt som kalenderånd å si i fra dette, selv om det vil smerte deg. Så skal du få høre at det bor ca 980 personer i Dale i dag. Hvor mange barn bodde det der i 1931? Selv om besteforeldrene til disse bygdetullingene holdt ett lys i hver hånd ville de i hvert fall ikke blitt “tusner” til sammen! Jacob kunne rime, men noe tallfantom var han ikke…

Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens Frelsar
som barn i ein vesal stall.

Nå påstår unge Jacob at Jesus var broren til alle disse barna, og det vil altså si at de er søsken. Ikke verst, og det vil si at alle mammaene deres også  sannsynligvis hadde fått besøk av “engler”. Artig! Og statistikken er vel antagelig full av mystiske “engler” som har besøkt flere opp gjennom historien. Men akkurat denne broren sitter i en “himmelhall“. Og der er vi litt tilbake til den norrøne mytologien, er vi ikke? Jovisst, for der var det også en himmelhall, der gudene var samlet; Valhall.

Det skal god fantasi til for å være dikter, det er noe alle vet, men å plassere Jesus oppe i en himmelhall sammen med Odin og Tor…

På den annen side; hvorfor ikke? Skulle mennesker og guder i nord ha noe å skamme seg over? Nei, definitivt ikke. Så ok, Jacob; vi kjøper denne!

Ordet “heimsens“ trenger slett ikke noe med seksuell legning å gjøre, selv om det kan minne om det om du har dårlig nok fantasi. Og det gjør ikke noe, for i våre dager er ikke slik så farlig. Nesten på grensa til å bli naturlig, vil mange hevde, og både Alf Prøysen, Ari Behn og etter hvert nesten ALLE kjente forfattere har vist sider av seg sjøl som mange ikke vil se. Men at ordet “heimsens” skulle antyde noe som helst om seksuell legning vil være helt uhørt, både om den ene og SPESIELT den andre. En vesal stall er jo rake motsetningen til himmelhall, men ikke dsto mer eller mindre rimer det, så der hadde han flaks…Sande.

Der låg han med høy til pute
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.

Jesus var høyallergiker, og dette førte selvsagt til en del plunder med tårekanalene. Men å påstå at han lå og ringte er en grov overdrivelse. Og at Betlehemenga skulle være så “aude”…jaja. Den lille ungen fikk sannsynliggvis ikke sove mange stunder med utagerende hallåi fra englene, og at de i sin uovertrufne høyhet ikke skulle ha mer vett enn å skremme opp kuer, griser, sauer, geiter, hyrder og altså nyfødte smårollinger. Nei, vettu hva…!

Der song dei for fyrste gongen
ved natt over Davids by
den evige himmelsongen,
som alltid er ung og ny.

Er Jacob Sande så innbilsk at han tror englene på marken eller like over (2-3 meter eller så…) sang hans sang? Da var jo dette 1931 år før han skrev sangen, og da er jo han og Lars Søraas noen usle plagiatører, bare. Eller om Sande mener at englesangen er eller var en annen sang; hvilken sang? “He’s a jolly good fellow!”  Alle, absolutt alle de kjente julesangene er skrevet i løpet av de siste 200 år, og aller flest de siste 50. “Glade Jul, hellige Jul” er skrevet av Franz Xaver Gruber i 1818, mens presten Josef Mohr lagde melodien. Hvis den ikke er plagiert fra noen engler, da….

Og så endelig ; “Davids by”. What? Får det til å høres så flott ut, en by med virkelig røtter. I dag er det bare rot, for det er en gjenmurt, beleiret by i en paranoid stat. Om en antar at Jesus var kristen, men det var han jo ikke, han var jøde som de andre der nede… så skulle en vel tro han og de såkalt kristne, altså jødiske etterkommerne, var vel ansett i Israel, der byen ligger i dag. Men neida; Hjemlige kristne (altså nordmenn) snakker som om Israel i dag er det “gode” land, og at de er stakkars, snille og forurettede mennesker av Davids ætt.

Og det er så forbanna rett! De har fullstendig rett i at de er best, og de eneste som har forstått hva som er rett i enhver sammenheng. Derfor står alle andre, kristne som muslimer , fullstendig uten rettigheter. Og de har i hvert fall ikke talerett, for Israel tar kommando kun fra øverste hold. D.v.s. forsvarsledelsen. Og hvorfor skal man da lytte til noe annet? Nei. Sannheten er at Israelere forakter alle andre enn seg selv. Ille var det for 2000 år siden, og det var slett ikke fred over jord, men i dag er det enda verre. De forlovede herr og fru uten etternavn ville sannsynligvis blitt kastet på glattcelle eller banket opp lenge før de kom til Betlehem. Gravid? Det kunne være en skjult bombe!

Dagens kalendergave fra INNADVENTKALENDEREN er er ei flaske sannhetsserum for jødene i Israel; for da får de enda mer rett og blir enda lykkeligere. Sannheten er til for å snus… oi, da får de heller snus!

20.desember – gone by the wind

Rallare

Det er “storm” i USA, og den “verste” på mange år. Pøsj…. Før i tida, i Norge, da var det vær da! Vi er vant til slik vær vi, men skjer det det minste snøfall i utlandet er det helt kaos.

Slikt vær vil i ha:

Da koser vi oss, ja, da det kviner rundt hushjørnene, men før i tida måtte folk sitte innesnødd i ukesvis, uten mat og drikke. Unger ble født og døde under en og samme snøstorm, gamle folk uten andre tenner enn de hadde i munnen tygde brød laget av bark, og buskapen levde inne blant folket. Det var slik de overlevde, de som overlevde. Men før i tida var de vant til å dø, da. Men sto det noe i avisa om det? Sa de det på radio? Neida, slikt hadde man ikke tid til. De døde, og så gikk livet videre, sånn var det med den saken. Og da våren kom smeltet snøen og tok med seg det som var og skylte det nedover dalen. Før i tida var det ingen som visste hvor de havnet etter en storm, for den tok mer tak da. Og ikke bare tak, men vegger og gulv og det som var. Kom den om vinteren var det greit, for enten ble folk vekk eller så satt de innesnødd. De som blåste vekk ble spredd for alle vinder, og det var slik folk spredde seg før i tida. Biler og tog kom ikke fram noen steder, og det fantes ikke væger heller. Og ingen hadde vært der i jula før.

Men det fikk de se å få retta på, og det var da dompapen kom.

Og den kom til jul. “Papen kjem heim te’ jol”, som de sang i den vesle dyrevisa som de nå fikk høre, og papen kunne være dom eller ikke, men når han kom var det jol. The Pope trodde de det var, altså paven, at han gjenoppsto som en rødbrystet fugl, for folk trodde på reinkarnasjon før i tida. Eller elgkarnasjon, torsk-karnasjon, vepskarnasjon… ingen visste hva de ble i det neste liv før i tida, men klagde de? Nei!

Rent vitenskapelig er alt dette det reneste tøv, men man visste ikke bedre på den tida, man trodde at folk ble til dyr og dyr til folk. Og de som ikke ble til noen av delene ble til engler som dalte ned i skjul, litt skamfulle over ikke helt å høre til noen steder. De hadde vinger, men kunne de bruke dem? Ja, det kunne de, og det måtte de, for det var ingen andre måter å komme seg fram på enn å flakse og fly. De brukte det de hadde for hånden, eller bak på ryggen. De hadde utviklet egen flymuskulatur, og noen av englene var riktig store og feite og hadde sitt fulle hyre med å holde sin egen vekt oppe i lufta. For noen endte det selvsagt med braklandinger og spektakulære fasthenginger. De unge og urutinerte englene ble ofte hengende på hjørnene. “Å henge på hjørnet” ble seinere et urbant uttrykk også blant mennesker. “Hangin’ around”, sa de andre steder på jordkloden, og hengende og fallende engler er blitt et begrep overalt, der de har begrep på slik.

Engelen Bettina fikk sparken etter å ha opptrådd utfordrende under et kirkemøte i Nikea, hun ble forsøkt fratatt sin englestatus og måtte endog gjennomgå en operasjon, der den tidas kirurger forsøkte å fjerne vingene. Noe som selvsagt ikke gikk, i følge legenden om Bettina.

Troen på engler lever i beste velgående eller velflygende, men troen på at snøstormer oppstår på grunn av blafrende, flassende engler har ikke like stor vitenskapelig kredibilitet som før. Vær var fenomen frembragt og viljestyrt av overjordiske vesener. Tor med Hammeren sørget for torden og lyn, Bjarne med Hageslangen sørget for det pyntelige regnet, mens Neptun og Poseidon rådet over havets krefter. Det var ikke bare indianere som tilbad værguder, for det gjorde de i alle kulturer. De la frukt & grønt som offergaver til vegetarianergudene, mens de gudene som foretrakk kjøtt fikk biff, indrefilet og deilig fløtesaus. Hjortesteik var og favoritt hos værgudene.

Mange tror gudene fortsatt har styring med været, og at man burde gått mer inn på den linja under miljøkonferansen i København, noe de kirkelige gjorde spede forsøk på også. 

Kalendergaven når jeg åpner luke 20 i dag er selvsagt ei snøskuffe. Gratulerer!

 

 

19. desember – The Naked Truth

Tonsenhagen juniorsyklubb

 

Odal Kaninavlslag

Alle foreninger og lag kommer til det punktet da de innser at økonomien tross alt er viktigst. Enhver som har noe å by bør by på seg sjøl, for det betyr penger i kassa. 

INNADVENTKALENDEREN har tatt en rask gjennomgang over alle foreninger og lag, ihvertfall de jeg gadd.

Og det å gidde er nettopp stikkordet for den heroiske innsats som preger foreninger og lag som drar lasset felles og gir ut nakenkalender.
Stakkars den kroppen som nekter å bli med på sprellet, som nekter å kle av seg sammen med de andre. Quisling, overløper…., setter egne egoistiske behov foran klubbens! Fy, fy , fy! Slike har vi ikke bruk for her!

Hernes Indremisjonsforening

 

Joda, se på folkene som er på bildet, men vel så viktig er å se de som ikke er på bildet.Uslinger som lar andre ta skittjobben, åååå du har sett dem før… de er overalt!

I INNADVENTKALENDEREN – derimot – vil alle stå fram eller ligge fram eller sitte fram med det de har , som de så skjuler så godt de kan, for de skal jo bare være nakne under, ikke nakne “all over”.
Det er et utrolig kreativt og friskt stunt det å skulle stå fram på en kalender, og friskere og mer kreativt jo flere som gjør det.

Adventgaven fra INNADVENTKALENDEREN er selvsagt klær. Masse klær!

John Ludvik Osteland, formann i Ensliges Forbund, slår et slag for nytt år.

18.desemberrrrrrrrr…. Julesangere

I serien “Hvilke artister har smittet hverandre med svineinfluensa” har vi i dag kommet til 18.desember. Strengt tatt har vi vel ikke det, fordi vi jukser. Jeg hoppet over dagen og tar den på etterskudd, og da kan jeg som kalenderånd juge så det lyser og si at den er laget i dag.

Jommen lyste det ikke! Eller tvert om; jommen lyste det!

Men alle artister jukser også, og alle quizz’er jukser. De vet nemlig svaret, og det er ingen grunn til å spørre om noe en vet svaret på.

Kalenderånder er ikke bedre enn folk flest, vi snyter og bedrar, men er det jul så er det jul! Er det quizz, så er det quizz, og svaret finner du under her. Snudd på hodet, vel å merke, men allting er snudd på hodet når det gjelder jul.

Det ble tidligere i år sett på som utopisk å samle mennesker i mengder flere enn 10 på grunn av smittefaren for svinfluensa. Nå er det ingen som stiller spørsmål til at mengder på mer enn 10 samles på grunn av smittefaren for svinfluensa. Og da bruker man gjerne magneter som de ovenfornevnte, Oslo Gospel Choir, Bettan, Rein Alexander, Elg, Hjort (Vigdis), Bjørn Eidsvåg, Rune Larsen, Anita Skorgan, Rita Eriksen,  A1, Hanne og 3 tenorer, Johnny og 4 anabole muskelbunter, Carola och dom 6000 gätingarna (Summer jula inn), Dekkongen Synger Hjula Inn ( Sharif m. venner og fiender), Berlevåg Mannskor og Halvdan Sivertsen Juler Opp Hverandre, you name it! )

Alle vil vise hvor mye jula betyr for dem, og der det tidligere var vanskelig å få folk inn i kirker og kroker før jul, er det nå vanskelig for artistene og kjendisene å få plass. De står i kø for å synge “O , Helga Natt” og være nærere julens budskap enn alle andre.

Selv profilerte idrettsstjerner gjennomhuller jula:

I morgen, det vil si 19.desember blir det fullt av nakne kropper. INNADVENTKALENDEREN har i likhet med Dagbladet opplevd sviktende lesertall, og nå blir det tatt grep! Vær du sikker!

17.desember – kjernekraft for kjernekarer

Det er forskjell på kraft og kraft. Strøm laget av rene, norske fosser er snill kraft, mens kjernekraftverk lage slem kraft.

Se så pen den er:

Og så stygg denne er:

Nå er det likevel så lite snill strøm som blir produsert i de stivfrosne norske fossene at vi må ha noe av den slemme for å få nok til å feire jul. Med atomkraften kan vi steike ribbe, vaske vårt tøy, vaske vårt tøy, og så kan vi ha så mye lys på at det synes nesten til månen.

Nordmenn ligger litt etter amerikanerne, men ikke mye. Her er innadventkalenderen sitt beste hus, etter å ha surfet nettet litt.

Må kraften være med deg!

Derfor har LUKE 17 masse snill strøm til deg…. laget av blomster, søte hvalper, kaniner, broderende bestemødre, hyggelige konduktører, gløgg med biter av mandler og rosiner og pelskledde leker … hm… pelskledde leker i gløggen vil aldri bli noen bestseller… men likevel, og dette blir knadd sammen med et slik trykk at elektriske ladninger oppstår og sprer seg utover i ditt hjem.

Typisk smilestrøm

Til flatskjermen din, til vaskemaskina, tørketrommelen, oppvaskemaskina, gulvvarmen, støvesugeren, mikroen, bilvarmeren, støvletørkeren, steikeovnen, kaffetrakteren, stavmikseren, foodprosessoren, vannkokeren, høyre bakre plate, juleplata med Jussi Björling og den lille telefonladeren.

Husk; så lenge dette drives av glad, snill strøm er det bare moro.

Og riktig.

Faktisk er strøm glad for å bli brukt på denne måten. Glad strøm hater å ikke bli brukt.

 

16.desember – 5 millioner tonn papir!

Vi kalenderånder og andre ånder lever og ånder for kreativitet, for uten nyskaping hadde ingenting blitt til. Alt er skapt av kaos i kosmos, og den minste lille ting finner sin egen plass i universet. Før det blir brukt til noe annet. Universet er resirkulert, egentlig. Forferdelig tanke!

Trær, for eksempel. De har vi ikke bruk for, så de står bare der rett opp og ned helt til de dør. Derfor gjør mennesket noe med det. Mennesket er ganske bra på å resirkulere eller å ta i bruk ting som bare står der.

Vi mennesker er satt til å styre dette, og i hvert fall er det vi som har grepet nå noen tusen år. Enten en ser religiøst på dette eller strengt naturvitenskapelig er det bare et kosmisk gjesp, den perioden menneskeheten råder.

Til trøst kan vi si at enhver bille eller oter eller amøbe har det rimelig ryddig i sin oppfatning av det som er viktigst rundt seg, og det er nettopp det som er rundt seg. Vi mennesker oppfatter oss som så forbannet avanserte, men det lille vi gjør er bare kosmisk flass med kun ubetydelige ringvirkninger.

Men det var de der elendige trærne som endelig kommer til nytte og heder og verdighet i jula. Ikke spesielt som trær, selv om noen millioner av dem blir hugd vekk og blir plasserte inn i diverse rom rundt om, utspjåket og pyntet til det ugjenkjennelig.

Nei, da gjør de langt mer nytte som papir, for tenk på alt som skal skrives til jul, tenk på alt som skal pakkes inn til jul og tenk på alt som skal lages av papir til jul, da!

Fordelen med alt som lages av papir er at det ikke er holdbart på en flekk.

Det varer kun noen dager, og så må det kastes og skrotes. Desto bedre, for da kan vi lage det samme neste år, og vi kan bli kvitt enda mere papir og enda flere trær.

Toppen av papirsløsing er julelenker laget av kulørt, glanset papir. Her er det gjerne et stort, iboende konkurranseelement som virkelig får det til å ta av; “Vi må få den lengste lenka!” Den som får den lengste lenka er selvsagt i pakt med julens budskap om samhold og fargerik glede. Eh…sorry, fant på det der akkurat nå…

Papiret er ikke det viktigste, og om det går 5 eller 10 millioner tonn, skitt au! Men det må være glanset og innsatt med masse kjemiske stoffer slik at det må spesialbehandles som avfall etter bruk. 

Det viktigste er altså at det må være fint. Så fint at damer født før 1960 alltid bretter dette pent sammen og “tar vare” på det. Mange nordmenn tror det finnes bare en gud, men det har eldre kulturer forstått for lenge siden; det er massevis av guder. Og ånder. Og Ta Vare På-guden er den med flest armer, for den har jo mest å samle.

Før i tida var Ta Vare På-menigheten opptatt av mange ting, slik som strikker, hyssing (som ble snurret sirlig sammen og buntet sammen med små sløyfer, små matslanter som ble liggende og godgjøre seg og utvikle bakterielt innhold som gjorde folk friske og motstandsdyktige mot verre ting som skulle komme) og knappnåler. Samlerne viste seg allerede i barneårene, da de tok vare på glansbilder, dueringer og bilder av kongelige.

Men i hvert fall er det viktig med pene ting, pene mennesker, pene tanker og alt skal være pent i jula.

Pene jenter som blikkfang.

Mange sier det er stygt å bruke for mye. Neeeida.

Mange mener til og med at hårfarging er kjemisk farlig og no good! Neeeeida.

 =

Mange mener at alle de kulørte lyspærene som drar milliarder av watt for å lyse opp jula er bortkastet.

Neeeeida!

Altfor mange er de som setter spørsmålstegn ved litt ekstra råflotthet i jula.

Hver og en av de stakkars , små og velmenende menneskene i den vestlige verden som bruker litt ekstra på å forskjønne virkeligheten rundt seg er i sin fulle rett. De skal slippe å tenke på at det samlede ekstraforbruket av strøm, kjemikalier for framstilling av fint julepapir og hårfarge langsomt kverker miljøet.

Det er galt å uroe stakkars, små forbrukere og pynteglade vesener med slikt tullprat.

I det store og det hele skal vi være blide og posititive til alt som er jul.

Så la den lille 5-åringen klippe hull midt i det kulørte papirarket til 27,90 uten å tørne fullstendig.

 

Det er godt ment!

La Borghild komme med nytt, bleket hår til jul, for kanhende frisørdama trenger disse 1200 kronene hun får for jobben, og vi kan jo si at Borghild er fin på håret, for da blir hun så glad.

Jammen kommer Benjamin, samboeren til Borghild, med nytt hår og. Toupè, men det er like bra. Ikke ser det noe fint ut heller, men det er godt ment, og vi kan si at det er fint, for da blir han så glad.

Jøss, så herlig og nybrun du ser ut da? Tanning, ja? Du ble jammen fin!

 

 

Gratulerer, og god julehud!

Så, du gikk forbi tiggeren på gata som hadde ekte lysebrun hud, ja? Hun er fra Romania, skjønner du. Ja, bare svindlere, og de er organiserte bander og egentlig er de steinrike, kan du innbille deg, for da blir du så glad! For at du ikke sløste bort pengene dine på det pakket, altså. Men i steden kan du kjøpe en pakke. En hard pakke, for de er best.

 

Hva med en ny farge hver jul? I år , som mange tidliger juler, er den blå.

 

Den tidligere røde jula, der basistanken var at de som hadde mye skulle gi til de som hadde lite var jo egentlig dødfødt. Slikt Lucia/Nikolas-dilldall  har dessverre tendert for mye mot det røde og kommunistiske mener mange.  En eller annen merkelig tanke om likevekt og fordeling av godene spredde seg som pesten en periode

I følge ubekreftede rykter og legender var de nevnte barna (Lucia og Nikolas) folk som ble helgener etter sin død fordi de ga bort forskrekkelig mye, og fordi de gjorde dette til livsoppgaver. Fytterakkern for kommunistisk pakk!

 

Oi, har jeg glemt å øse noe ut av min gavmilde 16.desemberluke? Bevares!

Da øser jeg ut 2,3 millioner liter hårfarge, fjellfarge, hudfarge, papirfarge, husfarge som skal forskjønne vår verden.

Yess!

 

15.desember – Jule-alt-som-er…

Etter gårsdagens innvandringskalender kom det titusenvis av reaksjoner.

At alle reaksjonene var på helt andre ting  og andre steder enn til og fra min forandringkalender må jeg bare leve med, men ikke uten. En kalenderånd er i det hele tatt så unnselig og anonym at det grenser til det destruktive. Altså; selvdestruktive. Men en god kalenderånd gir ikke opp så lett, men heller vanskelig. Derfor tar det hele 9 dager til før jeg gir helt opp og dukker opp eller ned i noe helt annet. Skal utdanne meg til kirurg, tror jeg.

Da er det bedre å fore depresjonene sine med bittersøte tildragelser og bunnløs sorg, fattigdom, elendighet, smerte og faenskap. Faenskap er store bestanddeler av jula overalt, og opprinnelig var helvete løs i bokstavelig fortand rundt det folk kalte jol. Åsgårdsreien føyk over himmelen og gjorde plutselige, infernalske stopp her og der for å massakrere gard, og grunn, kyr og godtfolk. 

Mulig dette forvanskes og forveksles med de stolte, urnorske vikingenes herjinger da de besøkte gode granner som Britannia og Germania, men ett sted måtte jo de ta det fra og.  Vikingene, altså…. herjingen altså…

Dette er ikke bilder fra hyggeturen til London, men Åsgårdsreien, et helvetes pakk på grusom gjennomreise.

Det er ikke rasisme å kalle Åsgårdsreien helvetes pakk, for jeg vet ikke hvilken rase de tilhørte og hvorfor de var så rasende. Men de tok for seg, og sånn sett er de litt på frekvens med gårsdagens infrarødkalender

A propos noe helt annet; det er snart jul, og med jul følger juleposter som julesnø, juleprogram på TV, julemat på alle fat, julenøtter, julegris, julelam, juling, julefrimerker, juledram, juleøl, julemelk, Julsundet, juletilbud, juleavbud (om du ikke kan komme likevel), julegave, julebegravelse, julesanger, Juliussanger (fra Formoe i Kristiansand)

 julesild, juleskinke, julbeint, julegotteri, julespiker, julehammer

 julesko, juleost, julekringle,  julekrangle om hvor julenissen bor…. jule-whatever….

Alt kan jules opp til å passe høytida, og det er å høy tid folk blir mer kjent med alt som går an.

Alt går an, det er bare å putte jul foran, så blir det så hyggelig, så…

Mange heller til den oppfatning at fanden sjøl lager et julehelvete der nede, dobbelt så rødt og brennende som ellers i året. Dette er selvsagt en løs og ganske feilaktig antakelse. Hvorfor skulle noe være bedre der nede enn vanlig og ellers i året? Der er det aldri noe forskjell på vinter, vår, sommer og høst. Jo, forresten, høsten er enda gråere og tristere enn vanlig.

Her lages julekaker, og med de samme ingredienser som uvanlig, og det uvanlige er vanlig året rundt ellers også. Nå vet du dette, slik at du slipper å lure.

Hele desember er jo julemåneden,og folk går på julejobben sin, tar julebad, juler hverandre opp (den er sagt før men får fornyet alkoalitet med inntak av juleakevitt og store doser juleøl.

Dessuten burde folk ha julebil, eller i det minste style bilen sin litt annerledes, slik de gjør med husene sine og gatene sine inne i byene…

Why not?

Og flere juleideer tas imot med takk!